Lys og lading i kulden

Batterier fungerer gjennom kjemiske reaksjoner, og kulde bremser disse reaksjonene. I et litium-ion-batteri blir elektrolytten mer motstandsdyktig, slik at batteriet ikke klarer å levere strøm like lett. Enheten din ser at spenningen faller under belastning, mener at batteriet er nesten tomt og slår seg av. Får du batteriet tilbake til romtemperatur, dukker mye av den «tapte» ladningen opp igjen.

Lading er en annen sak. De fleste produsenter av litium-ion-batterier oppgir et ladeområde fra omtrent 0 °C, fordi lading av et veldig kaldt batteri kan føre til litiumplettering – en form for permanent skade som reduserer kapasiteten og i sjeldne tilfeller påvirker sikkerheten. Mange moderne enheter nekter å lade når de er for kalde. Det er en beskyttelsesfunksjon, ikke en feil, og den er verdt å respektere: varm opp powerbanken og mobilen inne i jakken eller soveposen før du kobler dem til.

Engangsbatterier av litium (AA og AAA litiumjern-disulfid) tåler generelt dyp kulde langt bedre enn alkaliske batterier, og det er grunnen til at mange vinterreisende har et sett i en reservehodelykt. De koster mer, og noen enheter er ikke godkjent for den litt høyere spenningen de gir, så sjekk bruksanvisningen.

I Tromsø står ikke sola opp på omtrent to måneder hver vinter; i Kiruna og Rovaniemi varer dagslyset i desember bare noen få timer. En pålitelig hodelykt er ikke valgfri. Mange produsenter angir lysstyrken etter ANSI/PLATO FL1-standarden, som definerer hvordan lumen, lysdistanse, brukstid og slagfasthet måles. Det er et nyttig felles språk – med forbehold.

Brukstiden etter FL1 måles til lysstyrken har falt til 10 % av startnivået. En lykt kan oppgi «200 lumen, 40 timer», mens den bruker de fleste av timene langt svakere enn 200 lumen. Testene gjøres også ved romtemperatur. I praksis bør du se på den regulerte lysstyrkekurven hvis produsenten publiserer en, og regne med kortere brukstid i streng kulde.

Funksjonene som faktisk betyr noe i nordiske forhold er ganske hverdagslige: en bryter stor nok til å betjenes med votter, en låsemodus slik at lykten ikke tennes i sekken, en rødlysmodus som bevarer nattsynet og er hensynsfull i delte hytter, og en batteripakke som kan bæres under jakken på en kabel ved svært lave temperaturer.

Kapasiteten til powerbanker oppgis i mAh, men wattimer (Wh) gir en rettferdigere sammenligning på tvers av enheter, og Wh er det flyselskapene bryr seg om: de fleste selskaper tillater batterier opp til 100 Wh i håndbagasjen uten godkjenning, mens de ikke tillates i innsjekket bagasje. Regn med at reell brukbar kapasitet blir merkbart lavere enn oppgitt etter konverteringstap – og enda lavere i kulde.

Porter er et svakt punkt. Snø smelter inn i USB-C-kontakter og fryser igjen; kondens oppstår når kaldt utstyr møter en varm hytte. Gummideksler hjelper, det samme gjør det å holde enhetene i en lukket pose mens de varmes opp innendørs, slik at kondens danner seg på posen og ikke inni enheten. Kabler stivner og sprekker i kulde; flettede eller silikonkledde kabler tåler bøying bedre.

Solcellepaneler fortjener en nøktern vurdering. Over polarsirkelen om vinteren står sola lavt eller er helt borte. Paneler er utmerkede på lange vårdager i Lappland, men i desember er de stort sett bare ballast.